Dekk-ordliste
Ord og uttrykk om dekk. Her finner du en forklaring på hva som menes med ord og uttrykk som brukes om dekk og deres egenskaper.
Avbalansering | Når dekket settes på felgen, må helheten avbalanseres før dekket tas i bruk. Det gjøres ved å montere motvekter på felgen tilpasset ubalansen i hjulet. Uten avbalansering, vil det under kjøring oppstå vibrasjoner som forplanter seg til rattet. Dekket vil også få unødvendig og ujevn slitasje. |
Belastningskode | Se Load Index |
Bremselengde | Den strekningen det tar fra bremsepedalen tråkkes inn til bilen står stille |
Camber | Vinkelen mellom en vertikal linje og linjen som går gjennom hjulets senterlinje når man ser bilen forfra. |
Dekkprofil | Forholdet mellom dekkets høyde og bredde. En 80-profil betyr at dekkets høyde er 80 prosent av bredden. I et 65-profil dekk er høyden 65 prosent av bredden. |
Dekktrykk | For at dekket skal kunne yte sitt beste, må det ha riktig lufttrykk. Det er definert i bilens instruksjonsbok. Feil lufttrykk går ut over bilens kjøreegenskaper og fører til unødvendig slitasje på dekket. Omregningstabell for lufttrykk finner du her. |
Diagonaldekk | Diagonaldekk var mest vanlig før ca. 1970. I disse ligger cordlagene skrått i forhold til rulleretningen. Slike dekk er fortsatt aktuelle for industri-, traktor- og anleggsdekk. Les mer om dekkets konstruksjon her. |
Felg | Dekket monteres på en passende felg, vanligvis laget av stål. Lettmetallfelger har foruten estetiske kvaliteter den fordelen at de på grunn av lavere vekt lettere følger ujevnheter i veibanen. De bidrar derfor til bedre veigrep ved rask kjøring på ujevnt underlag. |
Friksjon | Den motstanden dekket yter når det skrubbes mot underlaget (skrenser). |
Hastighets-merking | Alle dekk skal være utstyrt med koder som beskriver hvor fort dekket er konstruert for å kunne kjøres. Komplett oversikt over hastighetsmerking finner du her |
Helårsdekk | Det finnes ikke dekk som egner seg for helårsbruk i Norge. |
Load Index | Forteller hvilken belastning dekket er konstruert for. Koden står på dekksiden. Hva kodene betyr finner du her |
Mønsterdybde | For personbildekk krever loven minst 1,6 mm mønsterdybde over 3/4 av slitebanens bredde og rundt hele dekkets omkrets, bortsett fra de steder hvor eventuelle slitasjevarslere er plassert. For biler med totalvekt over 3500 kg, er det tilsvarende kravet 1 mm. Dekkbransjen anbefaler å skifte når mønsterdybden går under 3 mm. Mønsteret spiller en avgjørende rolle for dekkets evne til å "pumpe" vann. Se vannplaning. For vinterdekk er kravet til mønsterdybde 3 millimeter. |
Overstyring | Når bilen tenderer til å "kutte svingen" - den prøver å redusere svingradiusen. |
Radialdekk | Alle dekk til moderne biler er radialdekk. Det vil si at cord-trådene i dekkets stamme ligger tilnærmet vinkelrett på slitebanens rulleretning. Les mer om dekkets konstruksjon her. |
Seip | I vinterdekk er lamellene i mønsteret som regel gjennomskåret med fine snitt. De er der for å bedre veigrepet på glatt underlag. Snittene kalles seiper. |
Slippvinkel | Når du svinger, styrer forhjulene mer inn i svingen enn de får bilen med på. Forskjellen mellom retningen hjulene styres i og retningen bilen følger, kalles slippvinkel. Blir den for stor, mister hjulet grepet. Det merkes lettest på våt og glatt veibane. Veigrepet kan gjenopprettes ved å svinge mindre, bilen vil da likevel faktisk kunne svinge mer! |
Slitasjevarsler | Forhøyning på 1,6 millimeter i bunnen av dekkets mønster. Viser minste tillatte mønsterdybde på sommerdekk. Vinterdekk skal ha 3 millimeters mønsterdybde. |
Sommerdekk | Sommerdekk er laget for best mulig veigrep på tørt og vått underlag. Dekkene må tåle bilens topphastighet. Les mer om sommerdekk her |
Traksjon | Dekkets evne til å opprettholde et godt veigrep under alle bruksforhold: bremsing, akselerasjon og svinging. |
Tubeless | Slangeløst dekk. |
Understyring | Når bilen yter motstand mot å svinge - den prøver å øke svingradiusen. |
Vannplaning | Når det regner, legger det seg vann på veibanen. Bilens dekk må "pumpe" bort dette vannet for å beholde kontakten med underlaget. Kjører du fortere enn dekket klarer å pumpe, slipper dekket grepet og du surfer videre på en "bølge" - helt uten styring! Dekkets evne til å fortrenge vann under kjøring er derfor et sikkerhetsmoment. Pass på mønsterdybden! Les mer om mønsterets betydning for bremselengden på våt vei her |
Veigrep | Ulikt føre gir ulikt veigrep. Det er dårligere veigrep på snø, is og våt veibane enn på tørt underlag. Riktig valg av dekk øker veigrepet under vanskelige forhold - og dermed sikkerheten. |
Vinterdekk | Vinterdekk er dekk som er konstruert for å gi best mulig grep på snø og is - og akseptable egenskaper på barmark og vått underlag. Vinterdekk utvikles for forskjellige behov i ulike deler av verden. Et nordisk vinterdekk har andre egenskaper enn et for Mellom-Europa. Les mer om vinterdekk her. |