Dekk-ordliste

Ord og uttrykk om dekk. Her finner du en forklaring på hva som menes med ord og uttrykk som brukes om dekk og deres egenskaper.

Avbalansering	Når dekket settes på felgen, må helheten avbalanseres før dekket tas i bruk. Det gjøres ved å montere motvekter på felgen tilpasset ubalansen i hjulet. Uten avbalansering, vil det under kjøring oppstå vibrasjoner som forplanter seg til rattet. Dekket vil også få unødvendig og ujevn slitasje.
Belastningskode	Se Load Index
Bremselengde	Den strekningen det tar fra bremsepedalen tråkkes inn til bilen står stille
Camber	Vinkelen mellom en vertikal linje og linjen som går gjennom hjulets senterlinje når man ser bilen forfra.
Dekkprofil	Forholdet mellom dekkets høyde og bredde. En 80-profil betyr at dekkets høyde er 80 prosent av bredden. I et 65-profil dekk er høyden 65 prosent av bredden.
Dekktrykk	For at dekket skal kunne yte sitt beste, må det ha riktig lufttrykk. Det er definert i bilens instruksjonsbok. Feil lufttrykk går ut over bilens kjøreegenskaper og fører til unødvendig slitasje på dekket. Omregningstabell for lufttrykk finner du her.
Diagonaldekk	Diagonaldekk var mest vanlig før ca. 1970. I disse ligger cordlagene skrått i forhold til rulleretningen. Slike dekk er fortsatt aktuelle for industri-, traktor- og anleggsdekk. Les mer om dekkets konstruksjon her.
Felg	Dekket monteres på en passende felg, vanligvis laget av stål. Lettmetallfelger har foruten estetiske kvaliteter den fordelen at de på grunn av lavere vekt lettere følger ujevnheter i veibanen. De bidrar derfor til bedre veigrep ved rask kjøring på ujevnt underlag.
Friksjon	Den motstanden dekket yter når det skrubbes mot underlaget (skrenser).
Hastighets-merking	Alle dekk skal være utstyrt med koder som beskriver hvor fort dekket er konstruert for å kunne kjøres. Komplett oversikt over hastighetsmerking finner du her
Helårsdekk	Det finnes ikke dekk som egner seg for helårsbruk i Norge.
Load Index	Forteller hvilken belastning dekket er konstruert for. Koden står på dekksiden. Hva kodene betyr finner du her
Mønsterdybde	For personbildekk krever loven minst 1,6 mm mønsterdybde over 3/4 av slitebanens bredde og rundt hele dekkets omkrets, bortsett fra de steder hvor eventuelle slitasjevarslere er plassert. For biler med totalvekt over 3500 kg, er det tilsvarende kravet 1 mm. Dekkbransjen anbefaler å skifte når mønsterdybden går under 3 mm. Mønsteret spiller en avgjørende rolle for dekkets evne til å "pumpe" vann. Se vannplaning. For vinterdekk er kravet til mønsterdybde 3 millimeter.
Overstyring	Når bilen tenderer til å "kutte svingen" - den prøver å redusere svingradiusen.
Radialdekk	Alle dekk til moderne biler er radialdekk. Det vil si at cord-trådene i dekkets stamme ligger tilnærmet vinkelrett på slitebanens rulleretning. Les mer om dekkets konstruksjon her.
Seip	I vinterdekk er lamellene i mønsteret som regel gjennomskåret med fine snitt. De er der for å bedre veigrepet på glatt underlag. Snittene kalles seiper.
Slippvinkel	Når du svinger, styrer forhjulene mer inn i svingen enn de får bilen med på. Forskjellen mellom retningen hjulene styres i og retningen bilen følger, kalles slippvinkel. Blir den for stor, mister hjulet grepet. Det merkes lettest på våt og glatt veibane. Veigrepet kan gjenopprettes ved å svinge mindre, bilen vil da likevel faktisk kunne svinge mer!
Slitasjevarsler	Forhøyning på 1,6 millimeter i bunnen av dekkets mønster. Viser minste tillatte mønsterdybde på sommerdekk. Vinterdekk skal ha 3 millimeters mønsterdybde.
Sommerdekk	Sommerdekk er laget for best mulig veigrep på tørt og vått underlag. Dekkene må tåle bilens topphastighet. Les mer om sommerdekk her
Traksjon	Dekkets evne til å opprettholde et godt veigrep under alle bruksforhold: bremsing, akselerasjon og svinging.
Tubeless	Slangeløst dekk.
Understyring	Når bilen yter motstand mot å svinge - den prøver å øke svingradiusen.
Vannplaning	Når det regner, legger det seg vann på veibanen. Bilens dekk må "pumpe" bort dette vannet for å beholde kontakten med underlaget. Kjører du fortere enn dekket klarer å pumpe, slipper dekket grepet og du surfer videre på en "bølge" - helt uten styring! Dekkets evne til å fortrenge vann under kjøring er derfor et sikkerhetsmoment. Pass på mønsterdybden! Les mer om mønsterets betydning for bremselengden på våt vei her
Veigrep	Ulikt føre gir ulikt veigrep. Det er dårligere veigrep på snø, is og våt veibane enn på tørt underlag. Riktig valg av dekk øker veigrepet under vanskelige forhold - og dermed sikkerheten.
Vinterdekk	Vinterdekk er dekk som er konstruert for å gi best mulig grep på snø og is - og akseptable egenskaper på barmark og vått underlag. Vinterdekk utvikles for forskjellige behov i ulike deler av verden. Et nordisk vinterdekk har andre egenskaper enn et for Mellom-Europa. Les mer om vinterdekk her.